Kappgang er mye mer enn bare en teit måte å bevege seg fra start til mål på, men det er en sær idrett med sære folk. Da blir det ekstra flaut å bli tatt i doping i denne utskjelte konkurranseformen som har vært på OL-programmet siden 1906.
Ruth Kasirye
Det er lov å få litt vondt av Ruth Kasirye som var norsk flaggbærer under åpningsseremonien for OL i Beijing i 2008. Det var vind i seilene og ambisjoner om internasjonale medaljer. Men et halvt dusin år senere slo en ny bombe ned i idretts-Norge. Den da 34 år 
gamle vektløfteren ble suspendert i juni 2016 etter å ha testet positivt på meldonium som ble inntatt på et sykehus i Uganda på grunn av malariaanfall.
«Alvorlig sykdom burde jo gi medisinfritak», mente hovedpersonen selv, men utøvere har alltid ansvar for å vite hva de får i seg. Det var også tydelig at tålmodigheten blant de som satt i forbund og domsutvalg var tynnslitt.
Dommen
Den sterke sympatiske jenta fikk faktisk suspensjonen opphevet etter en saksbehandlingsfeil, men påtalenemnden i Antidoping Norge anket avgjørelsen. Dessverre tok det veldig lang tid innen dommen på 2 år ble avsagt og dette skyldes at Kasirye havnet i skyggen av Therese Johaug-saken og andre triste dopingsaker.
Vektløfteren bestemte seg for å legge opp og karrieren til den smilende jenta fra Mukono i Uganda og Drivstua på Dovre fikk en trist avslutning. Norges Idrettsforbund hadde fått en ny stygg ripe i lakken. Sseks år tidligere var det en dopingsak som fikk mye mer oppmerksomhet i Norge.
Kappgangeren Erik Tysse
Datoen var 20. juli 2010. Norges Friidrettsforbund kalte inn til en pressekonferanse hvor de presenterte en nyhet «av høy viktighet»: Kappgangeren Erik Tysse med 25 NM-gull hadde avlagt positiv urinprøve etter et løp i Italia 1. mai. Med femteplassen på 50 kilometer i OL 2008 i Beijing var Tysse være en av favorittene inn mot Barcelona-EM i 2010 og OL i London 2012. Men dopingtesten inneholdt rester av CERA, også kjent som EPO, og her snakker vi altså om en av verdens beste utøvere i sin idrett tatt for bloddoping.
Nyheten fikk enorm mediedekning både i Norge og internasjonalt. Kappgjenger-familien er liten og Erik Tysse er yngre bror av velkjente Kjersti Tysse Plätzer og Marianne Tysse. Han ble trent av Kjerstis tyske ektemann Stephan Plätzer.
Tysse bedyret sin uskyld. Idrettsadvokat Gunnar Martin Kjenner ble involvert og de presenterte en teori om at høyt injiseringsinntak av jern i høyden kunne ha maniputert EPO-nivået i Tysses kropp. Samt at de satte spørsmålstegn ved både analysemetode og gjennomføringen av dopingjegerne. «Grunnløse dopinganklager», sa Tysse-leiren, men Antidoping Norge og det internasjonale friidrettsforbundet var langtfra imponert og opprettholdt utestengelsen på to år.
Kjersti Tysse Plätzer
Kjersti Tysse Plätzer er den eneste norske OL-medaljevinner i kappgang. Men Norge har hatt en rekke gode resultater fra dyktige idrettsutøvere som Edgar Bruun, Erling Andersen, Thorill Gylder, Trond Nymark og Håvard Haukenes. Tysses dopingdom ble ferdig sonet innen sommer-OL 2012, men det norske folket var splittet i sitt syn på Tysses deltagelse ettersom han var en tidligere dopingtatt utøver.
Det er klart man blir skeptisk fordi dette var et konkurransemenneske som injiserte jern og ikke kunne ta innta dette i pilleform.
London OL
Men det ble en trist 14. plass for Erik Tysse på 20 kilometer kappgang i London-OL, og det ble verken samba eller bergensk festspill i Rio fire år senere. Kappgjengeren fra Os takket for seg og la opp med en 48. plass.
Kan man egentlig rope høyt om justismord da samtlige av de fem testene som ble gjort med Tysses urinprøve viste tydelig tegn på doping? Kan det være skitten spill og juks på laboratoriet i Roma? Dessverre er fakta i denne saken at Erik Tysse ble dømt, og at Norge har en nulltoleranse overfor doping.