Nordmenn tatt for doping

Denne gangen fokuserer vi på nordmenn tatt for doping. Olympiske leker og konkurranser har alltid vist at mennesker tyr til juks når noe står på spill. I en tre-delt artikkelserie skal vi se på Norges mest kjente dopingsaker, og fokuset vil dreie fra kulestøtere og vektløftere til en naiv sprinter og en veldig uheldig hest. Du husker vel Camiro?

Dopingsaker i media

Avsløringer i media er krevende for psyken. Dopingsaken blir omtalt av alt og alle. Trynet ditt er liksom forsidestoff i nasjonale og lokale medier, samt internett og sosiale medier. Er det rart man har lyst til å forsvinne? Men det har aldri skortet på viljen til å jukse, selv om det noen ganger må være lov å stille spørsmålstegn ved oppfinnsomheten. Oldtidens olympiske atleter eksperimenterte jo med urter, vin, blod, alkohol og hallusinogener for å prestere best mulig i tøffe krevende øvelser.

Kampen mot doping i idrett

Kampen mot doping startet offisielt i 1928. Det internasjonale friidrettsforbundet gjorde det klart at «personer som med vitende og vilje forbryter seg, eller assisterer noen i å forbryte seg mot dopingreglene skal ekskluderes og utestenges».
Men Adolf Hitler brydde seg lite om idrett generelt. I 1935 var det godt kjent at nazistene utviklet anabole steroider som middel for å behandle underskudd på testosteron. Det samme stoffet ble senere brukt av russerne til å mate sine vektløftere. Amfetamin var en del av soldatenes kosthold under 2. verdenskrig, og dette var trolig det første dopet som virket effektivt på idrettsprestasjoner, spesielt innen sykling. Den danske syklisten Knud Jensen ble da også første dopingoffer i OL da han fikk fikk hjertestans på 100 kilometer lagtempo i 1960.

Alkohol som doping

Den noe uheldige svensken Hans-Gunnar Liljenwall testet positivt på alkohol i OL i Mexico i 1968. Det var klart for pistolskyting i femkampen, og svensken ville roe nervene med noen dråper godt brygg…

Nordmenn tatt for doping

Anabole steroider ble satt på idrettens dopingliste i 1975, men Øst-Tyskland gav blanke og systematiserte sin doping i flere årtier. Men Norge hadde også sine svin på skogen og da spesielt i kule- og diskosringen. I 1977 ble Knut Hjeltnes Norges første dopingtatte idrettsutøver. Han var Norges store kasthåp, men ble avslørt i USA etter å avgitt positiv dopingtest på grunn av bruk av anabole steroider. Han ble en av de første nordmenn tatt for doping.

Hjeltnes ble utestengt i ett år og kom sterkt tilbake, men lagkameratene gikk senere i samme fella. Bruk av anabole steroider og USA-opphold har kostet flere både karrieren, internasjonale medaljer og rykte. Den første store dopbobla sprakk i 1987. Kasterne Trond Ulleberg, Arne Pedersen, Jan Sagedal, Kåre Sagedal og Lars Arvid Nilsen ble tatt for å ha brukt det vanndrivende anabole steroidet probenecid under trening i USA.

Dopingtatte nordmenn

Jan Sagedal hadde en ny positiv prøve i 1992. Denne gangen var metandienon det forbudte stoffet og utestengelsen ble på fire år, mens Lars Arvid Nilsen fikk livstidsdom da han feilet en ny dopingtest. Kulestøtingens norske kjempe Georg Andersen ble dømt for anabole steroider i 1991 etter sølv i VM, og han mistet sin mesterskapsmedalje. Han anket men tapte. Han ble forsøkt testet igjen mens han var utestengt, men ettersom han nektet ble han anmeldt – og senere frifunnet.

Pseudoefedrin som doping

Aham Okeke hadde pseudoefedrin i kroppen i 1994, men bedyret sin uskyld fordi det var en allergimedisin han hadde fått fra sin lege i USA. Han ble frikjent i idrettens domsutvalg men idrettsforbundet anket. Sprinteren klarte faktisk å avgi enda en positiv dopingprøve med testosteron mot slutten av året og han ble dømt i 1995. Okeke fikk drøye 2 års utestengelse som straff, men Okeke ble tatt for doping for tredje gang i 2006 etter å ha testet positivt for testosteron. Det ble utestengelse på livstid.

Stian Grimseth dopingtatt

Vektløfteren Stian Grimseth ble dømt etter å ha avlagt en positiv dopingprøve i Norge to uker før OL i 2000, prøven viste spor av det anabole steroidet nandrolon og idrettsforbundet sendte ham hjem fra Australia samme dag som åpningssermonien startet i Sydney. Dommen til utøveren ble på seks måneders utestengelse i Norge, men en fortvilet Grimseth mente han var uskyldig. Han gikk til sak mot produsenten av kosttilskuddet Ribose, og saken endte i forlik. Men karrieren til Grimseth fikk en stygg ripe i lakken, og den store bamsen fra Vestlandet ble aldri den samme igjen.

Innrømmelser

I det samme OL ble bryteren Fritz Ånes tatt for nandrolon-bruk, og han mistet sin fjerdeplass på resultatlisten. En ny trist sak for Norge, og det skulle bli flere negative mediaoppslag utover på 2000-tallet. Vi avslutter Del 1 av artikkelserien med ordene fra kulestøteren Kjell Ove Hauge som i 1997 feilet en dopingtest i USA på grunn av bruk av det anabole steroidet methandienon, også kalt Dianabol. Nok en nordmann tatt for doping der altså.

Han innrømmet doping tvert;
«Man er nødt til å fylle kjøleskapet med annet enn ost og melk for å støte lenger enn 21 meter.»