Norge går sedvanlig inn i vinter-OL med sterk tropp og et reelt håp om nok en gang å bli verdens beste vinternasjon. Spesielt på herresiden i langrenn, i skiskyting, hopp og alpint er det tett mellom de som kan bli norske OL-vinnere.
Samtidig er det knyttet mer usikkerhet til noen av våre normale «trumfkort» enn tidligere. Formsvikt, sykdom og skader gjør at flere åpenbare gullkandidater stiller til start i Beijing med helt andre forutsetninger enn det som egentlig var forventet.
Emil Iversen (30), langrenn
Rutinerte Emil Iversen har siden gjennombruddet i 2015/2016 ært en av våre mest pålitelige – og anvendelige – mesterskapsløpere i langrenn. Sprint, skibytte, femmil og stafett, , Iversen har vært en stø medaljekandidat. Men så langt i årets sesong har det buttet skikkelig for humørsprederen fra Meråker. Etter en bra start, har han den siste måneden stanget i veggen på samtlige øvelser, og måtte stå av Tour de Ski med pill råtten kropp. I etterkant viste tester at han har vært overtrent, og nå beror alt på om Iversen rekker å dra nok i håndbrekket til at kroppen kan finne formen til OL starter. Er i realiteten tatt ut til mesterskapet på gamle meritter og veldokumentert potensial. Kan bli gull eller granbar denne gangen.
Johannes Thingnes Bø (28), skiskyting
Verdens beste skiskytter de siste årene er et stort spørsmålstegn kort tid før det braker løs i Kina. Er en kløpper til å prikke både langrennsform og blinker i mesterskap, men så langt i sesongen har det lugget mer en vanlig for stryningen som har gjort Kongsvinger-mann av seg. Stående skyting fikser han som vanlig veldig bra, men det har blitt uvant mange og stygge bommer på liggende i vinter. Langrennsformen har tidvis vært ok, men heller ikke mer. Yngstebror Bø er ikke kjent for å være den som trener mest og best i off-season, og det kan virke som om veien til formen har vært ekstra lang i år. For konkurransemennesket Johannes er uansett nøkkelen å få orden på liggende skyting. Da kan det fort bli seiersrunde, og ikke strafferunde, for gullgrossisten.
Maiken Caspersen Falla (31), langrenn sprint
Maiken har en mesterskaps CV som få kan matche. Sprintspesialisten fra Gjerdrum på Romerike. Gull og sølv fra henholdsvis Sotsji (2014) og Pyeongchang (2018), samt fem VM-triumfer snakker for seg selv.
Maiken er en mesterskapsløper av de sjeldne, og har hatt en egen evne til å toppe formen inn mot viktige renn, selv om oppladningen ikke alltid har sett perfekt ut. Denne evnen trenger hun mer enn noen gang i 2022 hvis hun nok en gang skal føye seg inn i rekken av norske OL-vinnere. Bak Therese Johaug og delvis Heidi Weng, er det tynt i norsk damelangrenn for tiden, og spesielt i sprint har vi forlengst mistet skitronen til løfterike svensker.
Mathilde S. Myhrvold har fått sitt gjennombrudd i år, og kan på en god dag nå en sprintfinale i Beijing, men trolig er det litt for tidlig for kometen fra Vind. Dermed må vi nok en gang stole på at Caspersen Falla hever seg til godt, gammelt nivå og redder norske ære i sprintsporet. Kan hun gjenta trikset fra VM i fjor, da hun kun gikk et renn før mesterskapet (ble nummer 13) og smelte til med sølvmedalje da det gjaldt som mest? Vi krysser fingrene!
Henrik Kristoffersen (27), slalåm og storslalåm
«Spjælingen fra Rælingen» er slett ingen smågutt i alpinsirkuset lengre. Med OL-sølv i 2018 (storslalåm) , VM-gull i 2019 (storslalåm) pluss totalseier i både slalåm- og storslalåmcupen i 2020, er Kristoffersen forlengst etablert som verdensstjerne i de tekniske disiplinene. Fjorårets sesong var preget av mye prøving og feiling av forskjellige skivarianter, bindinger og annet utstyr, og selv om Kristoffersen selv bedyrer han er på rett vei, har det også vært mye opp-og-ned så langt i vinter. At potensialet er der, er hevet over enhver tvil. Eksempelvis ledet han klart slalåmrennet i Wengen rette før OL, men hektet fire porter før mål og sto igjen uten poeng. Henrik og utstyret må ha dagen samtidig i Kina hvis han endelig skal ta sin første OL-triumf.
Halvor Egner Granerud (25) , hopp
Fjorårets suverene hopper i verdenscupen, har som forventet fått en tyngre andresesong i vinter. Der han i fjor hoppet «som ei klokke», har prestasjonener og resultat vært mer ujevne under årets sesong. Har trøblet litt med sittestillingen, og har landet uvant langt oppe i bakken i et par-tre renn. Samtidig har han gått i bunn av bakken og til toppen av resultatlistene når ting har stemt. Har en klar fordel av at Marius Lindvik har vist knallform så langt i sesongen, og har på den måten kunnet forberede seg til OL uten å ha fått for mye fokus på varierende resultater. Granerud kan fint gå inn i rekken av norske OL-vinnere i Kina, men er mer avhengig av dagsform enn han var for ett år siden.
Les vår OL Guide her!