Det er umulig å skrive om sommer-OL uten å nevne USA. De har hatt voldsom betydning for de olympiske leker og noen av tidenes største utøvere slo gjennom eller har deltatt i OL.
Vi snakker om store internasjonale helter og forbilder som har vært med på å lage føringer for et bedre verdenssamfunn til tross for at president Donald Trump gjør sitt beste for å skape uro og konflikter i verden.
Vi skal ikke kåre tidenes sommer-olympier fordi det finnes uendelig mange flere utøvere enn Michael Phelps som fortjener vår oppmerksomhet. Men med utrolige 23 gull og totalt 28 medaljer er han lei å komme unna, hehe. Et fysisk monster av et konkurransemenneske som var med i Sydney-2000, Aten-2004, Beijing-2008, London-2012 og Rio-2016. Det utrolige er at han vinner nærmest alt av konkurranser han stiller opp i og setter verdensrekorder på løpende bånd!
USA er en stolt svømmenasjon og de hadde sin Tarzan lenge før Phelps kom til verden. Johnny Weissmuller ble en Hollywood-helt i jungelen, men han kan også stolt se tilbake på sin OL-karriere med totalt fem gull i 1924 og 1928.
Legendariske Mark Spitz eide bassenget i Montreal i 1972. Han vant hele 7 gull og han satte verdensrekord i hver eneste øvelse! Den selvsikre barteprydete atleten fra California tok totalt 11 OL-medaljer, og sikret seg en plass i historiebøkene i de fire kommende tiårene.
Tidens Olympier
Stig frem, tidenes olympier. I Beijing 2006 ble verden vitne til en maktdemonstrasjon da Michael Phelps slo Spitzs 36 år gamle rekord fra OL i München i 1972. Phelps sikret seg åtte gull og fantastiske sju verdensrekorder!
En utrolig olympisk prestasjon, og han var ustoppelig. 200 meter freestyle, 100 meter butterfly, 200 meter butterfly, 200 meter medley, 400 meter medley, 4×100 meter freestyle, 4×200 meter freestyle og 4×100 meter medley! Men det er fortsatt nesten uforståelig at han vant 100 meter butterfly med ett hundredel foran Milorad Čavić… Michael Phelps er forresten 34 år i 2020 når OL skal arrangeres i Tokyo, og vi vet jo at den 193 cm høye Baltimore-legenden liker seg i Asia…
Marginene og de viktige hundredelene er som regel bestevenn med mesterne. Carl Lewis var intet unntak fordi han tok nemlig ni OL-gull totalt. Sprint er jo selve turbo-øvelsen, og Lewis er en av verdens mest kjente idrettsutøvere gjennom alle tider. Han tok OL-gull i lengde i fire strake OL som gjorde ham historisk, og det var de lange raske beina til Lewis som gjorde at det tok helt av i OL i Los Angeles i 1984.
Det ble fire gull på hjemmebane inkludert alles favorittøevelse 100 meter men også 200 meter og stafett! Det ble ett nytt gull i Seoul i 1988 samt stafettgull i OL i Barcelona i 1992. Du husker kanskje ikke at Carl Lewis vant gull i 1988? Han fikk tildelt gullet, men karrieren hans ble aldri den samme igjen etter å ha blitt overkjørt av dopbeistet Ben Johnson i Sør-Korea.
Jesse Owens og Carl Lewis
Det var Jesse Owens som gjorde det mulig for Carl Lewis å løpe fort og hoppe langt. Afro-amerikaneren hadde ikke bare et titalls konkurrenter å bryne seg på, men også den tyske nazistaten anført av diktatoren Adolf Hitler og ideologien om at at den ariske rase var uovervinnelig. Owens lot seg ikke knekke av rasismen, og han vant både 100 meter og 200 meter, samt stafett og lengdegull. Legendestatus ble sikret inn i evigheten.
Amerikanerne har stolte tradisjoner i lengdegropa og de har stått for noen av historiens vakreste idrettsøyeblikk. Verden måpte i 1968 da den hengslete 191 cm lange kroppen til Bob Beamon svevde gjennom Mexicos tynne luft, et legendarisk olympisk hopp og en verdensrekord som stod i 23 år. Har du egentlig noengang målt opp 8 meter og 90 cm?!?
Michael Johnson
En annen idrettsatlet som fløy var Michael Johnson. Husker du hans merkverdige løperstil? Det så ut som om han hadde svelget et spett. Men du verden så effektiv den stilen var. Det hadde ikke noe å si om det var 200 meter eller 400 meter, løperen fra Texas var utstoppelig.
Johnson har 3 OL-deltakelser og det ble gull i Barcelona, det ble to gull i Atlanta og det ble gull i Sydney. Atlanta er nok karrierens virkelige høydepunkt, og her ble 400 meter vunnet helt overlegent. 43.49 er fortsatt den olympiske rekorden. 200-meteren var noe av det råeste som verden har opplevd, med ny verdensrekord på 19.32 og seier foran velkjente fjes som Frank Fredericks og Ato Boldon.
Muhammad Ali
En annen superhelt hadde krutt både i nevene og i kjeften. Muhammad Ali, ingen over og ingen ved siden, vant gull i lett-tungvekt i Roma i 1960. Ali har inspirert generasjoner av mennesker, og han ble et symbol på rasestolthet. Den store mesteren fikk så æren av å tenne OL-ilden i Atlanta i 1996, og det var et vakkert øyeblikk. I bokseverden er han et stort idol og banet vei for andre unge amatørboksere som skapte seg flotte karrierer i ringen.
Les mer om Muhammad Ali her!
George Foreman
George Foreman tok gull i 1968 i Mexico etter å ha slått utallige knockouts, mens den meget elegante Sugar Ray Leonard vant OL-gull i Montreal i 1976 på et amerikansk bokselag som dominerte fullstendig i de ulike klassene. Amatøren Oscar De La Hoya vant gull i Barcelona og la grunnlaget for en legendarisk proffkarriere, mens Roy Jones Jr. huskes best for å blitt totalt bortdømt i finalen mot Park Si-Heon i 1988. Ja, OL dette året ble arrangert i Seoul, og Si-Heon var jo selvfølgelig hjemmefavoritten… En skandale som det ble snakket om i mange år etterpå.
Les mer om George Foreman her!
De amerikanske kvinnene
Hva med de amerikanske kvinnene? Wilma Rudolph sees på som en heltinne og foregangsfigur for selv de mest suksessfulle utøverne i OL-historien. Hun var en av 22 barn i Rudolph-familien! Hun ble født for tidlig, barneårene ble preget av mye sykdom og muskellidelser gav henne problemer med både gange og vekst. Men Wilma kjempet tappert fordi hun elsket å løpe, og hun hadde en vilje av stål. Å gi opp var ikke aktuelt. Hun debuterte i OL i 1956 ved å vinne bronse. I Roma i 1960 vant hun utrolig nok tre gull med seier på 100 meter og 200 meter samt at hun løp ankeretappen for USA på 4 x 100 meter stafett. Den amerikanske drømmen må da virkelig gi uante krefter…
Det var absolutt ikke noe feil med beina til sprintfenomenet og moteløven Florence Griffith-Joyner. Hun feide alt og alle til side i 1988 i Seoul, og hennes verdensrekorder på 100 meter og 200 meter virker å være uslåelige.
Rudolph var idolet til Jackie Joyner-Kersee som igjen er et symbol på amerikansk vinnermentalitet og konkurranseinstinkt. I 1988 vant hun gull i sjukamp samt gull i lengde, og det er bare en helt sinnsykt prestasjon i ett OL! Joyner-Kersee dominerte i 100 meter hekk, høyde, kule, 200 meter, lengde, spydkast og 800 meter, og det gav en suveren seier i sjukampen. Hvordan feiret hun OL-gullet? Jo, hun heiv seg avgårde for å bli med på kvalifisering og konkurranse i lengde… Nytt gull! Jackie Joyner-Kersee deltok i fire OL og vant totalt 6 medaljer, og dette var en idrettskvinne noe utenom det vanlige.
Men ytterligere en kvinnelig utøver må nevnes fordi hun presterer uforklarlige hopp og ellevill kroppsbeherskelse i en av olympiadens eldste og mest tradisjonelle idretter. Turnutøveren heter Simone Biles, og hun har selvfølgelig Mary Lou Retton, OL-vinneren fra 1984, som et av sine store idoler selv om hun er født så sent som i 1997. Den 145 centimeter korte sprettballen gikk inn i OL i Rio som en av de store favorittene, og der sikret hun seg gull i mangekamp, hopp og frittstående.
Det var en stolt flaggbærer for USA under avslutningsseremonien som vil dominere turnsporten i mange år fremover, og søk henne gjerne opp via Youtube fordi denne jenta redefinerer salto, araber og flikkflakk. Du tror ikke dine egne øyne!
USA har vunnet totalt 1 022 gullmedaljer i sommer-OL, og med utrolige atleter som Simone Biles lever den amerikanske drømmen videre.